medio desember...

Og endelig kom det ett bittelite øyeblikk hvor jeg følte stikk av julelengsel..Det var når jeg satt i sofaen i går, med Sara i armkroken og min kjære venn Linda(og svigerinne og forlover) i andre enden av sofaen og så julefilmer!!<3

Og i dag, når min vakreste datter stolt stod mellom 160 andre turnere og vinket med sitt skjønne smil.Da var jeg skikkelig stolt mamma!Luciafeiringen ble holdt i går, frokost på SFO kl.0815, og Saramor gikk med alle de andre 3.klassene i tog.Det var så uendelig vakkert og sakralt ,når 60 hvitkledde barn med glitter og lys sang den nydelige luciasangen....
I barnehagen til simen var det 50 utedresskledte småtasser med ymse hvite,store t-trøyer dratt på utsiden som hadde "forestilling"!! De gikk pent hånd i hånd og sang som bare småtroll kan!Etter noen julesanger og klapperunder fikk vi gløgg og lussekatter:)

Om kvelden kom alstå TanteJul(Linda) hit, vi glodde,åt og fikk blanke øyne:D

NÅ skal jeg straks krype oppi sofaen med jenta mi og storegutten min.Minsten er lagt og sover søtt og trygt under dyna si!

Ha en god helg!!

Desember.....

Endelig er vakre,deilge desember her.En for meg svært etterlengtet måned.Har lengtet etter disse dagene i 3 lange måneder, og fallhøyden er enorm når jeg nå oppfatter at juleglede og julestemning er totalt fraværende!!Er det den usynlige snøen som ikke gjør nytta si, eller det faktum at jeg jobber hver eneste dag,varetellinger,søndagsåpent og at jeg er så mentalt utkjørt at jeg knapt kan holde smilet i live som gjør at julehumøret ikke kommer som alle andre år??

Jeg får be hver kveld om at når jeg våkner i morgen, er det med ett smil og nysnø.Nemlig.

Lyspunktet er ferien eg har om 5 jobbedager..7 deilige dager til fulle!Planen er to handledager(ikea med Linda 14.des håper jeg) og stulle og vaske og se julefilmer, farge håret,ta ett karbad midt på dagen.jeg er flink i teorien til å finne koselige gjøremål for å lysne mitt mørke sinn, men ikke akkurat alltid like lett å få til i praksis---


Jeg ønsker meg JUL!!Jul og glede og lys og håp og en liten lovnad av nissen om at livet snart skla bli både bedre og lettere.Samtidig som jeg syter og klager, tar jeg meg selv i at jeg kan bli oppfattet som utakknemlig, som tross alt HAR en mann, friske barn(som regel) og en skjønn familie som stiller opp når det trengs. En varm klem til dere, som jeg er så uendelig glad i.Tusen takk for at dere holder ut med meg,når jeg ikke klarer det selv en gang.

LOVER at neste innlegg(snart,medio desember) skal bli lettere og lykkeligere!!