Simen er så ufattelig deilig om dagen.Full av ablegøyer og uttrykk, både verbale og i ansikt.Han viser nå klart og tydelig at han er en blid,leken,snill gutt som trives aller best med Sara rundt seg. Helst vil han sitte under teppe/dyne i sofaen og se gamle Tom&Jerry-snutter, med saltstenger og saft... Han er en ekte livsnyter, elsker å lese, leke og være ute.
Scenario 1:
Simen blir litt for hardhendt med Sara i lek. Hun blir trist og roper på oss voksne.
Vi kommer løpende til og beynner å ha streng stemme til Simen, hvorpå han svarer:
-Jeg er liten, hakke peiling. (her plusser man på blanke, triste øyne og furteleppe..)
Scenario 2:
Mor og far står på terrassen og har pause rett før leggetid for barna. Simen kommer ut ,barbeint en septemberkveld og forteller oss at;
-Nå æ de mørt og natta.Åsså plagget sove(flagget).Åsså naboen sove.Åsså Saja sove.Åsså tjeet, en,to,tje...Kaldt på bænnet(beinet), lukkejen(lukke igjen)
Han skravler masse, er godt fremme på språket når man sammenligner med jevnaldrende gutter i barnehagen*stolt*
Tar meg ofte i å takke høyere makter for at barna våre er friske og lykkelige.Man kunne vært "uheldig" og fått barn med kronisk sykdom/hjertefeil/dødelige sykdommer. Men vi er åpenabrt velsignet med ikke bare friske unger, men også lykkelige,kjærlige barn og endatil ett av hvert kjønn.
Kan man bedre få det???
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar