Søndag,bursdag,gråvær

Jada.Den berømmelige søndagen er her igjen,tross mine bønner om å aldri måtte oppleve en søndag til...HATER søndager.Lange tomme dager uten mål og mening. De som er født med tursko på beina og en evig iver etter å sanke ved eller plukke kongler til opptenning er altså min rake motsetning. Aldri i verden om noen ser meg alene med to unger oppi tyttebærheia, med roser i kinn og skaut på hodet.
Ser det for meg:
teori: lykkelig trekløver, mor og to unger, ikledd praktisk parkas og allværsstøvler, med kurv på armen.Går kilometer etter kilometer,kanskje til og med syngende i kanon "hei hå, hei hå"..Finner sikkert 5 bøtter tyttebær, ungene selvfølgeklig med på denne matauken.De løper henrykt fra tue til tue, krangler ikke, men hjelper hverandre med å fylle kurver og bøtter..Vi tar nok en rastepause på en trivelig stubbe, med maurtue der maurene selvfølgelig ikke er av den aggressive sorten.Vi spiser hjemmebakte brødskiver med leverpostei og makrell i tomat og finner en bekk der vi drikker.
Jadda.
Praksis:
Mor tror teorien kan funke i praksis, og tar med to unger på tur.Teorien får seg en trøkk allerede når mor forteller hva man skal."På bærtur??Det vil ikke jeg!!" "ikke jeg hellej!!"
Men mor smiler, og blunker og sier at dette blir sååååå koselig!Bare vent og se!!Viser seg fort at kurver og bøtter er glemt hjemme, så man tar en kiwipose man finner i bilen.Ungene krangler om hvem som skal ha den/ikke vil ha den..Mor svelger tungt og smiler igjen.Hun motiverer så hun blir rød i ansiktet, frister med leverpostei oppi lia( "æsj, jeg liker ikke leverpostei!" "ikke jeg hellej!!"

Merkelig med det.Uten engang å ha PRØVD en slik utflukt, VET jeg utfallet. Derfor velger man å bli hjemme/i hagen/plantasjen/besøk/middag hos familie/lekeplass.

Igjen: hater søndager.