Søndagskveld, alene

Når man er alene ser man "die another day", spiser nachos og salsadip, tenker altfor my og gleder seg til å legge seg..
Snupperuppa sover oppe i min seng, jeg låner hennes.Simen har høy feber, og det liker jeg som kjent ikke siden feberkrampene i april. Jeg er vettskremt, får høy puls og blir generelt veldig engstelig og overbeskyttende mot han når han har feber.Det som skjedde i våres er rett og slett det verste jeg har opplevd, uten sidestykke. Å bære sin livløse unge, cyanotisk og slapp.... Håper ikke vi opplever det mer.

Han har fått febernedsettende, inhalator og nesesptay.Har allerede sjekke på han to ganger siden 1930 da han la seg. Og når jeg ligger vegg i vegg, får jeg håpe at ejg våkner av en evt krampe.Tanken på å våkne i morgen tidlig og ikke vite hvordan hans natt har vært, kjennes forferdelilg.Tenk om han skulle gå i krampe i søvne mener jeg.*bank-bank*

Sara har også vært litt slapp i dag.Om det har vært pga været, at vært i dårlig form eller rett og slett sympati-syk med Simen anes ikke.Ikke spiller det vel noen rolle heller, for kose oss har vi gjort uansett.
Les: sett tv, lekt litt, togbane, data, tegnet, vafler, saft, tv, stell, etc.
Egentlig den verste type dag ejeg vet, mange lange timer uten effektivt innhold.Men har man syke barn, er det en selvfølge at de kommer først i "køen"

Da kjenner jeg at denne kroppen har hatt nok daffesøndag, vil legge meg om kort tid.

Husk å legge igjen en hilsen om du er inne og leser da;)