Når livet treffer deg midt i hjertet..

Har ikke skrevet på en måned nå, grunnet alt som har skjedd i livene våre siste ukene. Har sjelden opplevd maken...

Jeg ramser opp:

-mitt illebefinnende natt til 4.mars(besvimte 2-3 g,sinnsyke hodesmerter over venstre øre/kjeve)
-Tonnys tur med sykebil 9.mars(strålinger ut i venstre arm og venstre bein, svimmel og kvalm.) Han er forresten kvalm på dagen stakkars.
-Mormor, min elskede mormor, som er opertert igjen(tatt vekk stomien og 2 stk brokker..) jeg er så uendelig glad for at hun er vel hjemme i stua si, ved ganske så godt mot og i live.(elsker deg mormor!!)


BARNA:

Simen blir så stoooor!Han prater fra morgen til kveld, om alt som skjedde i bhg,forteller oss hva Sara gjør,hva han vil og ikke vil gjøre. Morsom liten mann vi har!Elskede lille knottenknerten min..
Sarasnuppa er ufattelig skjønn om dagen hun også..Leker,passer på og til og med SPØR om å få stelle Simen. Mor og far sioer pent jatakk til alt hun vil bidra med, for vi er så slitne selv.

Hva hadde vel livet vært uten disse deilige små??

Jeg ønsker meg april jeg. Da skal vi alle være friske og oppegående, det skal være grønt og skjønt ute og livet skal smile litt igjen.

HAAAAAAAAAAAAATER februar og mars..Sukk.