Når man har fått mer enn nok..

...........Skriver ikke oftest her inne.Jeg burde vel strengt tatt heller ha en dagbok, hvor man skriver med penn.Hvor ingen andre enn jeg kunne lese og ta meg selv og tankene mine til egen ettertanke.
Når man føler seg som en oppvridd klut, eller et badekarssluk.Faen.

Jeg har ingen flere hemmelige reserver av energi, har lett overalt,snudd på hver minste hverdagsdetalj for å finne ett ekstra smil jeg kan sende mot barna mine.En liten rest av ork til å sette på en klesvask.Et snev av entusiasme å vise kunder og kolleger.
En smule omsorg for min syke makker.

Jeg klarer snart ikke mer.Det eneste som holder meg oppe nå, er ungene.Uten dem hadde jeg nok ikke orket stort mer.

Er helt forferdelig å føle seg så nede.Jeg som alltid ellers renner over av engasjement, iver og energi.Nå har jeg knapt nok hjerne til å skjønne hvor mange skiver hvert barn skal ha i hver sin matboks.
Mannen er også tynnslitt om dagen.Hadde bare en av oss vært "oppegående" kunne vel dette kanskje gått. Om ikke formen min endres snart(den mentale er verre enn den fysiske akkurat nå, og det skriver en ung dame under hjertesykdomsutredning), kommer jeg til å knekkes.
Og det av min egen psyke. Jeg har det ikke bra.I det hele tatt..
Igjen:faen.