..Og det virker som at ting bli lettere.

..Jeg hadde første arbeidsdag på 2 uker i dag.Det gikk akkurat som forventet; ble tatt i mot med åpne armer og gode klemmer, jeg har en fantastisk arbeidsplass!Ellers sneglet timene seg avgårde, jeg vel vitende om at kveldsøkta var min og bare min på hjemmebane. Kjæresten min er fortsatt syk/hanglete.Han er hjemme på sin 3. uke nå, men det kan virke som at det går sakte men sikkert fremover for han også.Heldigvis.
Men det går altså veldig sakte, han har lite energi, og vi venter i åndeløs spenning på MRresultatene.Kan ta opp til en uke å få svar på de(via ØNHspes på sykehuset), men jeg er nok så frekk at jeg ringer i morgen den dag og leker "dum"..

Kvelden i dag har vært preget av skjønne unger, sakte tempo og slitne foreldre. Man bare må ta ting sakte, klarer ikke å sette opp tempoet om jeg så forsøkte.

Været??Joa., de 30 cm med snø som kom fredag er halvert..Den kan ikke forsvinne fort nok for min del, men vi fikk hvertfall skuffa bort mesteparten i går. Så nå er vi mer enn klare for noen deilige solrike påskedager

April; det er bare å komme::D

Når sola skinner ,,...

...blir sinn og sjel og hjerte litt lettere med en gang.Finnes det bedre vitaminpille??
Min elskede er hjemme på 2 timers perm, han virker litt mer lett i gangen bare ved å kjøre fra sykehuset og hit hjem. Gud, som jeg savner han..Og han savner sikkert oss mer, vi er tross alt hjemme,med alle lukter,myke sofaer ,ro og trygghet det medbringer.Han er veldig sliten, og tydelig preget av sykdommen. Peniccillinen virker vel ikke akkurat tilfredsstillende,syns vi. Intravenøs sådann, er på tredje dagen nå, uten at han føler seg stort bedre.
Han får fortsatt disse anfallene sine, hvor verden snurrer, kvalmen som stiger i halsen og strålinger ut i venstre arm og lår.Ingen lege som ennå har kommet med noen fornuftig forklaring på noe som helst.Men noe er hvert fall han og jeg ganske sikre på, og det er at det neppe er balansenerveinfeksjonen alene som lager så mye krøll!!
Han har nå vært kvalm, svimmel og hatt sterkt ubehag i 2 uker...
Stakkars elskede mannen min.

Takk himmelen for at ungene holder seg blide, friske og fornøyde oppi dette.Og tusen takk til dere som har stilt opp:
-solveig for ettermiddagsøktene
-mamma for en overnatting
-marit for to overnattinger

Det har hjulpet VELDIG på hverdagene for oss som er hjemme uten klippen vår..Stor smask fra oss tre

Og nå er Tonny på sykehuset...

Tonny fikk nok ett illebefinnende i dag morges, så jeg får mamma til å kjøre Simen til Bhg og jeg kjørte selv sara til skolen FØR jeg koblet hvor ille det var..
KJørte rett til akutten, hvor han fikk kvalmestillende intravenøst, EKG, blodprøve rog en skikkelig nevrologisk undersøkelse.
Ferden gikk videre opp til ØNHspes, som bare sa "oi!!" når hun kikket inn i øret hans..Hun hentet rette vedkommende som har vært med på tonnys øreoperasjon for ti år siden, og han sa raskt at dette var en hissig infeksjon, og tonny ble lagt rett inn på sykehuset, med peniccilling intravenøst.
Min elskede var ved godt mot sist jeg så han(1830), og ahn gleder seg til å sove litt snart stakkars. Han er blitt stukket i, klemt på, trykt på og snakket til i absolutt hele dag.Han skla til CT av hjernen i morgen 1210..
Jeg var ved hans side fra 0845-1430, hentet unger, handlet,lagd middag til oss tre og sol og einar, som kom for å være barnevakter mens jeg kjørte bag inn til tonny.
Nå sitter min kjære mor her og holder meg med selskap.


Og i går fikk jeg "dommen", jeg ER hjertesyk. EJGen sist uke viste altså supraventrikulær takykardy klart og tydelig. Har samtale med hjertespes i morgen kl 12, men først tannlege kl0930..jaja..

snart vår og sommer eller??en løvetann hadde vært no`...

Når man har fått mer enn nok..

...........Skriver ikke oftest her inne.Jeg burde vel strengt tatt heller ha en dagbok, hvor man skriver med penn.Hvor ingen andre enn jeg kunne lese og ta meg selv og tankene mine til egen ettertanke.
Når man føler seg som en oppvridd klut, eller et badekarssluk.Faen.

Jeg har ingen flere hemmelige reserver av energi, har lett overalt,snudd på hver minste hverdagsdetalj for å finne ett ekstra smil jeg kan sende mot barna mine.En liten rest av ork til å sette på en klesvask.Et snev av entusiasme å vise kunder og kolleger.
En smule omsorg for min syke makker.

Jeg klarer snart ikke mer.Det eneste som holder meg oppe nå, er ungene.Uten dem hadde jeg nok ikke orket stort mer.

Er helt forferdelig å føle seg så nede.Jeg som alltid ellers renner over av engasjement, iver og energi.Nå har jeg knapt nok hjerne til å skjønne hvor mange skiver hvert barn skal ha i hver sin matboks.
Mannen er også tynnslitt om dagen.Hadde bare en av oss vært "oppegående" kunne vel dette kanskje gått. Om ikke formen min endres snart(den mentale er verre enn den fysiske akkurat nå, og det skriver en ung dame under hjertesykdomsutredning), kommer jeg til å knekkes.
Og det av min egen psyke. Jeg har det ikke bra.I det hele tatt..
Igjen:faen.

Når livet treffer deg midt i hjertet..

Har ikke skrevet på en måned nå, grunnet alt som har skjedd i livene våre siste ukene. Har sjelden opplevd maken...

Jeg ramser opp:

-mitt illebefinnende natt til 4.mars(besvimte 2-3 g,sinnsyke hodesmerter over venstre øre/kjeve)
-Tonnys tur med sykebil 9.mars(strålinger ut i venstre arm og venstre bein, svimmel og kvalm.) Han er forresten kvalm på dagen stakkars.
-Mormor, min elskede mormor, som er opertert igjen(tatt vekk stomien og 2 stk brokker..) jeg er så uendelig glad for at hun er vel hjemme i stua si, ved ganske så godt mot og i live.(elsker deg mormor!!)


BARNA:

Simen blir så stoooor!Han prater fra morgen til kveld, om alt som skjedde i bhg,forteller oss hva Sara gjør,hva han vil og ikke vil gjøre. Morsom liten mann vi har!Elskede lille knottenknerten min..
Sarasnuppa er ufattelig skjønn om dagen hun også..Leker,passer på og til og med SPØR om å få stelle Simen. Mor og far sioer pent jatakk til alt hun vil bidra med, for vi er så slitne selv.

Hva hadde vel livet vært uten disse deilige små??

Jeg ønsker meg april jeg. Da skal vi alle være friske og oppegående, det skal være grønt og skjønt ute og livet skal smile litt igjen.

HAAAAAAAAAAAAATER februar og mars..Sukk.