Lørdag!

Og da var det plutselig lørdags ettermiddag igjen. Etter noen lange timer på jobb,10-1515,spurte jeg tynt om å kunne dra hjem.Har jobbet syk i to dager nå, tett i hodet og småfrysen.
Vel hjemme i huset så det virkelig ikke ut.Forventer ikke at barnevakter skal rydde ,men klarer ikke å sette meg ned og slappe av før det ser ok ut rundt meg.Altså ikke striglet,men sånn at man ser kjøkkenbenken og badet ikke flyter over av tannbørster,strikker, klær fra i går man strengt tatt kan bruke en dag til og skittentøy.
Så nå surrer vaskemaskinen for andre gang, en vask er hengt opp, en haug av klær brettet og nesten lagt på plass, tre senger er redd opp, en kjøkkenbenk er uten rot og ungene er henholdvis plassert foran televisjonen og på rommet og rydder...

Snart setter vi nok på Polarekspressen, evt annen enkel, julekosete julefilm:) Godterier er utdelt, snart litt pottis mens vi venter på far.

Gleder meg uanstendig til klokka bikker 20, for da er knerten i seng og snella plassert i sofa foran "skal vi danse", der også far of mor sitter og koper.

Hvor ble det av lørdager man faktisk gledet seg til, da man hadde avtale med 2-3 venninner og sminket seg sammen, drakk vin og sang og danset?Hvor ble det av overskudd til å sette i gang prosjekter som begynnende julerengjøring, høstrydding i hage eller få vekk sommerklær fra smatilige garderober og kommoder??Jeg bare lurer...Blir man noensinne fylt av livslyst og energi igjen, eller er det slik som dette resten av livet skal være?

Men mens noen velger å irritere seg over/sørge over "tapt" ungdom, velger jeg heller å glede meg til og sette meg selv i jule-vente-modus. Jeg er vel en enkel sjel antar jeg, som kan(prøver hvertfall) å svitje meg over til annen tenkemåte.Jeg blir ikke akkurat noe lykkeligere over å gnage på fortidens beinrester, bedre er det nok å helelr se fremover. Og da mener jeg ikek nyåret nødvendigvis, heller de ukene de fleste egentlig ikke har påbegynt ennå, men de dagene vi julefrelste koser oss med....

Oktover og november går historisk sett for min del mest ut på å dagdrømme,planlegge,lage lister, lære barna opp mentalt til å blil like julegale som meg.Julen og dens forberedelser er magiske.Hver liste, hver fuktige klut, hver innkjøpte kalendergave er babyskritt på vei til målet: de siste 4-5 dagene før jul.
Barndommens minner; saccosekkene vi ønsket oss så sårt som vi faktisk fikk, duften av mormors svinestek, hennes sirlig og enkle pyntede tre, klemme på pakker, disney og juleverksted på skolen da det årvisst luktet av hjemmelagde stearinlys.

lenge leve julen som gjør at jeg hvert år i det hele tatt overlever fra oktober til midten av januar. da begynner kampen mot mørket igjen.. Lenge til det heldigvis.
Forhåpentlig har man klart å mane tankene over i ekstrem julemodus, slik at noen av reservebatteriene er ladet nok til at man holder til påske.