..Og det virker som at ting bli lettere.

..Jeg hadde første arbeidsdag på 2 uker i dag.Det gikk akkurat som forventet; ble tatt i mot med åpne armer og gode klemmer, jeg har en fantastisk arbeidsplass!Ellers sneglet timene seg avgårde, jeg vel vitende om at kveldsøkta var min og bare min på hjemmebane. Kjæresten min er fortsatt syk/hanglete.Han er hjemme på sin 3. uke nå, men det kan virke som at det går sakte men sikkert fremover for han også.Heldigvis.
Men det går altså veldig sakte, han har lite energi, og vi venter i åndeløs spenning på MRresultatene.Kan ta opp til en uke å få svar på de(via ØNHspes på sykehuset), men jeg er nok så frekk at jeg ringer i morgen den dag og leker "dum"..

Kvelden i dag har vært preget av skjønne unger, sakte tempo og slitne foreldre. Man bare må ta ting sakte, klarer ikke å sette opp tempoet om jeg så forsøkte.

Været??Joa., de 30 cm med snø som kom fredag er halvert..Den kan ikke forsvinne fort nok for min del, men vi fikk hvertfall skuffa bort mesteparten i går. Så nå er vi mer enn klare for noen deilige solrike påskedager

April; det er bare å komme::D

Når sola skinner ,,...

...blir sinn og sjel og hjerte litt lettere med en gang.Finnes det bedre vitaminpille??
Min elskede er hjemme på 2 timers perm, han virker litt mer lett i gangen bare ved å kjøre fra sykehuset og hit hjem. Gud, som jeg savner han..Og han savner sikkert oss mer, vi er tross alt hjemme,med alle lukter,myke sofaer ,ro og trygghet det medbringer.Han er veldig sliten, og tydelig preget av sykdommen. Peniccillinen virker vel ikke akkurat tilfredsstillende,syns vi. Intravenøs sådann, er på tredje dagen nå, uten at han føler seg stort bedre.
Han får fortsatt disse anfallene sine, hvor verden snurrer, kvalmen som stiger i halsen og strålinger ut i venstre arm og lår.Ingen lege som ennå har kommet med noen fornuftig forklaring på noe som helst.Men noe er hvert fall han og jeg ganske sikre på, og det er at det neppe er balansenerveinfeksjonen alene som lager så mye krøll!!
Han har nå vært kvalm, svimmel og hatt sterkt ubehag i 2 uker...
Stakkars elskede mannen min.

Takk himmelen for at ungene holder seg blide, friske og fornøyde oppi dette.Og tusen takk til dere som har stilt opp:
-solveig for ettermiddagsøktene
-mamma for en overnatting
-marit for to overnattinger

Det har hjulpet VELDIG på hverdagene for oss som er hjemme uten klippen vår..Stor smask fra oss tre

Og nå er Tonny på sykehuset...

Tonny fikk nok ett illebefinnende i dag morges, så jeg får mamma til å kjøre Simen til Bhg og jeg kjørte selv sara til skolen FØR jeg koblet hvor ille det var..
KJørte rett til akutten, hvor han fikk kvalmestillende intravenøst, EKG, blodprøve rog en skikkelig nevrologisk undersøkelse.
Ferden gikk videre opp til ØNHspes, som bare sa "oi!!" når hun kikket inn i øret hans..Hun hentet rette vedkommende som har vært med på tonnys øreoperasjon for ti år siden, og han sa raskt at dette var en hissig infeksjon, og tonny ble lagt rett inn på sykehuset, med peniccilling intravenøst.
Min elskede var ved godt mot sist jeg så han(1830), og ahn gleder seg til å sove litt snart stakkars. Han er blitt stukket i, klemt på, trykt på og snakket til i absolutt hele dag.Han skla til CT av hjernen i morgen 1210..
Jeg var ved hans side fra 0845-1430, hentet unger, handlet,lagd middag til oss tre og sol og einar, som kom for å være barnevakter mens jeg kjørte bag inn til tonny.
Nå sitter min kjære mor her og holder meg med selskap.


Og i går fikk jeg "dommen", jeg ER hjertesyk. EJGen sist uke viste altså supraventrikulær takykardy klart og tydelig. Har samtale med hjertespes i morgen kl 12, men først tannlege kl0930..jaja..

snart vår og sommer eller??en løvetann hadde vært no`...

Når man har fått mer enn nok..

...........Skriver ikke oftest her inne.Jeg burde vel strengt tatt heller ha en dagbok, hvor man skriver med penn.Hvor ingen andre enn jeg kunne lese og ta meg selv og tankene mine til egen ettertanke.
Når man føler seg som en oppvridd klut, eller et badekarssluk.Faen.

Jeg har ingen flere hemmelige reserver av energi, har lett overalt,snudd på hver minste hverdagsdetalj for å finne ett ekstra smil jeg kan sende mot barna mine.En liten rest av ork til å sette på en klesvask.Et snev av entusiasme å vise kunder og kolleger.
En smule omsorg for min syke makker.

Jeg klarer snart ikke mer.Det eneste som holder meg oppe nå, er ungene.Uten dem hadde jeg nok ikke orket stort mer.

Er helt forferdelig å føle seg så nede.Jeg som alltid ellers renner over av engasjement, iver og energi.Nå har jeg knapt nok hjerne til å skjønne hvor mange skiver hvert barn skal ha i hver sin matboks.
Mannen er også tynnslitt om dagen.Hadde bare en av oss vært "oppegående" kunne vel dette kanskje gått. Om ikke formen min endres snart(den mentale er verre enn den fysiske akkurat nå, og det skriver en ung dame under hjertesykdomsutredning), kommer jeg til å knekkes.
Og det av min egen psyke. Jeg har det ikke bra.I det hele tatt..
Igjen:faen.

Når livet treffer deg midt i hjertet..

Har ikke skrevet på en måned nå, grunnet alt som har skjedd i livene våre siste ukene. Har sjelden opplevd maken...

Jeg ramser opp:

-mitt illebefinnende natt til 4.mars(besvimte 2-3 g,sinnsyke hodesmerter over venstre øre/kjeve)
-Tonnys tur med sykebil 9.mars(strålinger ut i venstre arm og venstre bein, svimmel og kvalm.) Han er forresten kvalm på dagen stakkars.
-Mormor, min elskede mormor, som er opertert igjen(tatt vekk stomien og 2 stk brokker..) jeg er så uendelig glad for at hun er vel hjemme i stua si, ved ganske så godt mot og i live.(elsker deg mormor!!)


BARNA:

Simen blir så stoooor!Han prater fra morgen til kveld, om alt som skjedde i bhg,forteller oss hva Sara gjør,hva han vil og ikke vil gjøre. Morsom liten mann vi har!Elskede lille knottenknerten min..
Sarasnuppa er ufattelig skjønn om dagen hun også..Leker,passer på og til og med SPØR om å få stelle Simen. Mor og far sioer pent jatakk til alt hun vil bidra med, for vi er så slitne selv.

Hva hadde vel livet vært uten disse deilige små??

Jeg ønsker meg april jeg. Da skal vi alle være friske og oppegående, det skal være grønt og skjønt ute og livet skal smile litt igjen.

HAAAAAAAAAAAAATER februar og mars..Sukk.

David og Lindas store dag

Klokka tikker ubønnhørlig mot 1130,og bruden er fasjonabelt forsinket;) Jeg sitter her med strøkent hus, ett bustete hår og et rundstykke i hånden.Aner ikke hva jeg skal ha på meg,neglene ser ikke ut men det gjør ingen verdens ting.
Akkurat nå sitter jeg med blanke øyne, og klump i halsen.Tenk at broren min skal gifte seg!!!!Og ikke bare for å ha giftet seg heller, men for å få lov til å adoptere..Det kan vel kalles mer enn gyldig grunn til å "snike" sånn i køen?!!Jeg er så glad på deres vegne og kommer garantert til å felle noen tårer når de sier "ja"(gjør man det i en borgelig vielse?)

Sara er superspent og ville egentlgi ikke på skolen i det hele tatt.Og funker ting som planlagt, tar farmor og møter oss i byen og tar med simen hjem til seg.Så får vi feiret og snakket og spist under noget roligere omgivelser

Note to self:
-kamera
-snytepapir
-finne klær til snupperuppa og meg selv.

Gratulerer David og Linda !Er så utrolig glad i dere!*smask*

Søndag, atter en søndag.

...Siden simen sov hos Solveig i natt,fikk vi voksne en etterlengtet natt med hel søvn.DET var godt!Simen hatt luftveisinf. hele uka som gikk, og med vond hals og mye hoste er man ofte våken og liten og veldig trist..
Da er det godt at mamma har varm saft klar og litt kos på fanget og hostesaft.

Spiste nydelig svinekam hos Farmor i dag, med kenneth og tina, kjempekoslig! Simen stuptrøtt da vi kjørte derfra litt før kl18, men når vi kom hjem var han blid og fornøyd igjen.Syklet rundt her , nynnet og sang mens vakreste sara slappet av i sofaen.Begge badet og vasket håret på, to klesvasker hengt opp, mange lys tent og snart er det å stryke to skjorter til jobben og lage matbokser,deretter nattinatt.Nemlig.

Jobber alle dager frem til fredag, så frihelg!Jippi!
Kanskje indisk og poker anyone? Eller Metro(hvor ER det Linda??Sandefjord??) Blir med dit altså;)

Ønsker mine få lesere en knall uke.

Januar, ca midt i...

Kalde,uforutsigbare januar er halvveis over.Heldigvis.For hver dag som går, er vi en dag nærmere mars/april, med sine blåveis,bjørkeskudd og lune vårsol..
To bursdager er overstått, gutta mine er blitt henholdsvis 3 år og 36 år.De fikk en felles bursdagsfeiring med besteforeldre,tanter og onkler og en stk oldemor.Kjempekoselig!(som vanlig ;) )

Simen har vært astmatett i tre dager, hjemme i to av dem.Stakkars liten hoster og hveser, men hjalp markant i natt etter at han fikk Efedrin(hostesaft).Fikk pgså beskjed av legen om å slutte med den hurtigvirkende inhalatoren pga at han kan bli "gira" av den..Men mener Efedrin er kjent for NETTOPP hyperaktivitet og tenna i tapetet.

I morgen skal knerten til farmor og overnatte, snupperella skal være der litt hun også,mens papsen jobber(visning)
Mor skal jobbe fra 10-1630, hjem og slappe av litt, før bursdagsmarkering for Marit-Iren.Blir koselig!
Sara og pappa skal trolig på en kinotur(mus som heter Desperaux)
Gleder meg til jobbingen er over i morgen!!!!

Dagen før dagen..

Tenk at det er lille juleaften!!Den aller besteste dagen i året, timer fylt med forventning,glede og melankoli over barndommens jul.Mange minner om mormors svinestek, om hennes gode klemmer, David og jeg som snek oss inn på rommet hennes hvor vi visste at pakkene lå gjemt.
I skrivende stund er jeg på joben, hjemme ca 1930.Bare stoppe og kjøpe strømpefyll til ungene først, så drar mor på seg pysj, tar ett glass rødvin og koser seg med tv og familien min, i seks dager til ende.

Gleder meg vanvittig til ungene står opp i morgen, og ser hvor flott stuen er med alle gavene under treet og det er rent og at julenissen har fyllt opp strømpene med balder,snop og en ventegave :D Tenk å være barn igjen....Bare denne ene dagen i året..

Førjulstid

Det er 2.desember i dag.I dag er det 2.desember.Alle nisseunger må opp og stå, ut og gå for det er 2. desember i dag.

Tenk at etter å ha ventet tålmodig spenning i 5 uker, så er endelig grommåneden min her. Kalenderen er sirlig hengt oppover trappegelenderet, ble rålekkert!Det er tørket støv,laget fiskeboller og stekt pepperkaker, hatt klassevenninnebesøk og lagt seg nysnø her i dag.Nå sitter mor og far i sofaen og sløver.Den ene mer nesetett enn den andre.Tror jeg vinner.Ja.

Nå skal mannen lage matbokser, så legger vi oss.Jeg er i tillegg til snørrete,også frysen og grøssen, stiv i nakke og skuldre og tidvise "stikk" rundt brystkassen.Ikke noe smerter altså,men noget ubehagelig bare..

Og tenk at snøen kom i går, 1.desember.Kan det bli mer perfekt??Sitter her barnslig blank i øynene og lengter,men passer på å nyte dagene FØR juleaften, da det faktisk er disse dagene som ER jul.

Mandag, blåsebortdagen

I dag er det skikkelig sur og kald vind hos oss,som tidvis lukter snø.Tror ikke at disse hvite magiske krystallene kommer i dag, men veldig deilig å snuse inn frostlukt...

Familiebursdag vel overstått, med pølser og kaker og snop og gaver og snille(dog sukkerhypre) unger.Alt gikk etter boka.
I kveld er det barnebursdag.Gleder meg vanvittig til de to timene er ferdige, så kan julen bare komme..
På vegne av Sara gleder jeg meg jo samtidig til at hun skla få leke med alle vennene sine i lekeland da.Tror det blir 10 svette,lykkelige jenter på Spenst i dag:)

Lurer på om jeg skal
a)se på tv og slappe av litt
b)finne julestjernelissene mine og sjekke at de virker
c)gjør noe annet konstruktivt.


Vi får se om vi kanskje rekker litt av hvert!!Trøtt er jeg hvertfall:0

Glaaade jul:

Siden Mimmi har bursdag tok jeg meg sammen i går kveld og lagde dørkranser:
(la dem i "filen til høyre..Den hvite er vår, den røde til Mimmi!))


bare 14 dager til 1. advent!!!!!Tjohooo!

Søndag,bursdag,gråvær

Jada.Den berømmelige søndagen er her igjen,tross mine bønner om å aldri måtte oppleve en søndag til...HATER søndager.Lange tomme dager uten mål og mening. De som er født med tursko på beina og en evig iver etter å sanke ved eller plukke kongler til opptenning er altså min rake motsetning. Aldri i verden om noen ser meg alene med to unger oppi tyttebærheia, med roser i kinn og skaut på hodet.
Ser det for meg:
teori: lykkelig trekløver, mor og to unger, ikledd praktisk parkas og allværsstøvler, med kurv på armen.Går kilometer etter kilometer,kanskje til og med syngende i kanon "hei hå, hei hå"..Finner sikkert 5 bøtter tyttebær, ungene selvfølgeklig med på denne matauken.De løper henrykt fra tue til tue, krangler ikke, men hjelper hverandre med å fylle kurver og bøtter..Vi tar nok en rastepause på en trivelig stubbe, med maurtue der maurene selvfølgelig ikke er av den aggressive sorten.Vi spiser hjemmebakte brødskiver med leverpostei og makrell i tomat og finner en bekk der vi drikker.
Jadda.
Praksis:
Mor tror teorien kan funke i praksis, og tar med to unger på tur.Teorien får seg en trøkk allerede når mor forteller hva man skal."På bærtur??Det vil ikke jeg!!" "ikke jeg hellej!!"
Men mor smiler, og blunker og sier at dette blir sååååå koselig!Bare vent og se!!Viser seg fort at kurver og bøtter er glemt hjemme, så man tar en kiwipose man finner i bilen.Ungene krangler om hvem som skal ha den/ikke vil ha den..Mor svelger tungt og smiler igjen.Hun motiverer så hun blir rød i ansiktet, frister med leverpostei oppi lia( "æsj, jeg liker ikke leverpostei!" "ikke jeg hellej!!"

Merkelig med det.Uten engang å ha PRØVD en slik utflukt, VET jeg utfallet. Derfor velger man å bli hjemme/i hagen/plantasjen/besøk/middag hos familie/lekeplass.

Igjen: hater søndager.

mandag, syk sønn

Natten har vært preget av feberhet sønn, som har grått mye.Antar at tårene og gråten kom fra feberfantasier, for han gråt hysterisk i tre runder og kikket panisk opp i taket og bablet om at det var skummelt og mørkt der.Endte opp med å sove fra 0230-0645 på armen min/inntil meg i sara sin seng. Hun hadde vi av erfaring lagt oppe i min seng ved leggetid, og bra var jo det....

Nå prøver lille helten vår å sove litt, og det skal så jaggu meg mor også prøve på..Trøtte er vi!

Sara ble også hjemme i dag, hun klaget på vondt i halsen og at er slapp. Hjemme er jeg jo uansett, så hvorfor ikke.Vi har tegnet,klipt,limt,sett Mikkes jul og spist lefser og vafler til frokost.Ikke verst dag tross omstendighetene.Oppdatert ønskeliste foreligger til de som måtte være interesserte i det;)

Søndagskveld, alene

Når man er alene ser man "die another day", spiser nachos og salsadip, tenker altfor my og gleder seg til å legge seg..
Snupperuppa sover oppe i min seng, jeg låner hennes.Simen har høy feber, og det liker jeg som kjent ikke siden feberkrampene i april. Jeg er vettskremt, får høy puls og blir generelt veldig engstelig og overbeskyttende mot han når han har feber.Det som skjedde i våres er rett og slett det verste jeg har opplevd, uten sidestykke. Å bære sin livløse unge, cyanotisk og slapp.... Håper ikke vi opplever det mer.

Han har fått febernedsettende, inhalator og nesesptay.Har allerede sjekke på han to ganger siden 1930 da han la seg. Og når jeg ligger vegg i vegg, får jeg håpe at ejg våkner av en evt krampe.Tanken på å våkne i morgen tidlig og ikke vite hvordan hans natt har vært, kjennes forferdelilg.Tenk om han skulle gå i krampe i søvne mener jeg.*bank-bank*

Sara har også vært litt slapp i dag.Om det har vært pga været, at vært i dårlig form eller rett og slett sympati-syk med Simen anes ikke.Ikke spiller det vel noen rolle heller, for kose oss har vi gjort uansett.
Les: sett tv, lekt litt, togbane, data, tegnet, vafler, saft, tv, stell, etc.
Egentlig den verste type dag ejeg vet, mange lange timer uten effektivt innhold.Men har man syke barn, er det en selvfølge at de kommer først i "køen"

Da kjenner jeg at denne kroppen har hatt nok daffesøndag, vil legge meg om kort tid.

Husk å legge igjen en hilsen om du er inne og leser da;)